Den grusomme kvinnen og katten hennes
Last Updated (Sunday, 10 August 2008 15:57) Written by Khadija Tanja Saturday, 09 August 2008 21:53
Den grusomme kvinnen og katten hennes
Det var en gang en kvinne som hadde en katt. Hun var en slem kvinne som behandlet
katten sin veldig dårlig. En dag fortalte Profet Mohammad – fred og velsignelser fra
Allah være med ham –vennene sine historien om denne kvinnen.
”Hun stelte ikke godt med katten sin,” sa han. ” og ga den verken mat eller drikke.
Derfor ble katten etter hvert veldig tynn, og pelsen begynte å falle av den. Kvinnen var
veldig snarsint, og når hun ble sint, pleide hun å sparke til katten, kaste den ut på gata
og ikke slippe den inn før det ble morgen igjen. Katten ble snart veldig redd for kvinnen.
Hver gang hun kom nær den, skrek den og forsøkte å gjemme seg.
Naboen til kvinnen ble sint på henne når de så hvordan hun behandlet katten sin. Så han
kom for å snakke med henne om dette. ”Du er grusom mot katten din!” sa han. ”En katt
er også en av Allahs skapninger, akkurat som oss. Det du gjør er forferdelig galt!”.
Kvinnen ble rasende. ”Ha dere vekk!” ropte hun. ”Det er min katt! Jeg behandler den akkurat
som jeg selv vil! Gå vekk, og la meg være i fred!” Naboen likte ikke dette, så han
la en plan om å redde katten. Så han gikk hjem og ventet til kvelden kom. I kvinnens hus
hørte han at hun kjeftet på katten. ”Pell deg vekk, ditt skitne utyske!” ropte hun ”Jeg vil ikke ha
deg her i natt!”.
Naboen hørte at kvinnen åpnet døren. Han hørte katten skrike og jamre seg, i det kvinnen kastet
den ut på gaten. Så slamret hun igjen døra. Naboen ventet noen minutter for å være sikker på at
kvinnen ikke kom ut igjen. Så gikke han ut i gata.
Den stakkars katten satt trist på trappa til huset hvor kvinnen bodde. Den håpet hun ville åpne og
slippe den inn. Naboen syntes synd på katten. ”Stakkars skapning!” sa han. ”Så tynn du er !”. Han
bøyde seg ned og løftet katten opp. Så strøk han den forsiktig, og katten sluttet å jamre seg.
”Kom og bli med hjem til meg,” sa mannen ”så skal jeg gi deg litt mat.”
Da han kom tilbake til sitt eget hus, la han litt mat på et fat og ga det til katten. Katten spiste sultent
fra fatet. Snart hadde han spist opp alt sammen. Så naboen la litt mer mat på fatet til den, og igjen
spiste den opp alt. Til slutt var katten mett, og la seg ned på gulvet for å sove.
Neste dag kunne ikke den slemme kvinnen finne katten sin. Hun lette overalt, i gaten og på markedet,
men katten var ikke å se noe sted. Kvinnen var veldig sinna. ”Noen har stjålet katten min!” sa hun til
seg selv. Da husket hun hva naboen hadde sagt dagen før. Han hadde forsøkt å stoppe henne fra å
behandle katten sin dårlig. ”Det må være han som har stjålet den!” sa hun, og gikk til naboens hus og
ga seg til å banke på døra og rope hissig. Naboen åpnet.
”Jeg vet at du har stjålet katten min!” sa hun. ”Gi meg den tilbake straks!”. ”Nei,” svarte han.”Du er
en slem kvinne. Du fortjener ikke å ha noen katt!”. ”Gi meg den!” ropte hun, og ble sintere og sintere.
”Jeg vil ikke gi deg katten, før du lover å behandle den godt!” svarte naboen.
Da kvinnen hørte dette, lo hun for seg selv. ”Dumme mann!” tenkte hun. ”Jeg trenger bare å love å
være snill mot katten, så vil han gi meg den?”.
Kvinnen holdt øyeblikkelig op med å være sint, og smilte til naboen sin. ”Selvfølgelig. Jeg skal behandle den bra, om du bare gir meg den tilbake!”. ”Lover du?” sa naboen strengt. ”Jada, jeg lover!” svarte kvinnen. ”Vil du gi katten nok mat, og la den være inne om natten?” ville han vite. ”Klart jeg skal, ”sa hun søtt” jeg skal mate den og passe godt på den heretter. Jeg skal ikke være slem mot den mer!”
Så den slemme kvinnen fikk katten med seg hjem, og var slemmere mot den enn noen gang før. Hun knøt et tau rundt halsen på den, og festet tauet til en stol. Hun ga den verken mat eller drikke, og den stakkars katten ble svakere og svakere. Etter en kort tid døde den.
”For en fryktelig ting å gjøre!” gråt vennene til Profeten –fred og velsignelser fra Allah være med ham. ”For en ond og forferdelig kvinne!”. Profeten –fred og velsignelser fra Allah være med ham –var enig med dem. ”Dette gjorde Allah veldig sint..” fortalte han. ”Ikke bare var kvinnen ond. Hun løy også. Hun hadde gjort en forferdelig synd ved å mishandle en av Allahs skapninger på den måten.”
Den onde kvinnen ble ikke tilgitt av Allah for det hun hadde gjort, og Allah sendt e henne til Helvetet.